Hallusinasjon

En hallusinasjon er tekst systemet skriver uten at det ble sagt. Ikke en feilhøring, men en oppfinnelse: hele setninger som ser plausible ut og som ingen har uttalt.

Dette er en reell feiltype i moderne talegjenkjenning, og den er farligere enn vanlige feil nettopp fordi resultatet ser riktig ut.

Hvorfor det skjer

Modellen forutsier hva som sannsynligvis kommer, basert på det den har hørt til nå. Når lydgrunnlaget blir tynt, fortsetter den å forutsi. Uten noe å korrigere mot, produserer den den mest sannsynlige teksten i stedet for ingenting.

Hvor det oftest oppstår

• I stillhet. Lange pauser er den klassiske utløseren. Systemet fyller tomrommet.
• I støy. Ventilasjonsstøy eller musikk uten tale kan bli til tekst.
• På slutten av opptak. Særlig hvis filen slutter brått.
• Ved svært utydelig tale. Der lyden nesten ikke bærer, gjetter modellen mer.

Typiske utslag er gjentakelser av samme setning, eller fraser som hører hjemme et helt annet sted, for eksempel høflighetsformler fra undertekstdata modellen er trent på.

Hvordan du oppdager det

• Les korrektur mot lyden, ikke bare mot teksten. Hallusinasjoner er språklig feilfrie, så de faller ikke igjennom på korrekturlesing alene.
• Se etter gjentakelser. Samme setning to eller tre ganger på rad er nesten alltid dette.
• Vær ekstra oppmerksom rundt pauser og på siste avsnitt.
• Fjern lange stillheter før opptaket sendes inn, hvis verktøyet ikke gjør det selv. Se taleaktivitetsdeteksjon.

For materiale som skal siteres, i forskning, journalistikk eller juridiske saker, er kontroll mot lyden ikke valgfritt.

Se også

Språkmodell, ordfeilrate, etterredigering.