Etterredigering

Etterredigering er arbeidet med å rette et maskingenerert transkript. Det har erstattet manuell transkribering som den vanligste formen for transkriberingsarbeid.

Forskjellen fra korrekturlesing er avgjørende: etterredigering skjer mot lyden, ikke mot teksten. En transkriberingsfeil er språklig korrekt. Den faller ikke igjennom på en vanlig gjennomlesing.

Hva jobben består i

Feilene samler seg i tre kategorier, og de er ikke jevnt fordelt:

• Egennavn og stedsnavn. Den største enkeltposten. Norske etternavn er nesten umulige å skille på lyd.
• Fagord og forkortelser. Internt språk, produktnavn, engelske termer i norske setninger.
• Talerskille. Særlig der flere delte mikrofon.

Vanlige ord er som regel riktige. Etterredigering er derfor målrettet lesing, ikke omskriving.

Tidsbruk

Typisk 20 til 45 minutter per lydtime for et vanlig opptak, mot to til fem timer for manuell transkribering fra bunnen. Med dårlig lyd og mange talere kan det doble seg.

Slik gjør du den raskere

• Hør mens du leser. De fleste verktøy markerer hvor i lyden du er.
• Bygg en søk-og-erstatt-liste over navn og fagord organisasjonen din bruker. Den fungerer for alle opptakene deres.
• Se etter gjentakelser. Samme setning to ganger på rad er nesten alltid en hallusinasjon.
• Bestem transkriptform før du begynner. Å skifte mening halvveis betyr en runde til.

Se også

Hallusinasjon, verbatim, renskrevet transkript, og artikkelen transkribering som jobb.