Guide
Lydopptak av samtaler: trenger du samtykke?
Hovedregelen i Norge: du kan lovlig ta opp en samtale du selv deltar i, uten samtykke. Men lagring, deling og bruk på jobb har egne regler. Her er grensene forklart.
Ja, du kan lovlig ta opp en samtale du selv deltar i, og du trenger ikke samtykke fra de andre.
Men det er tre spørsmål her, ikke ett, og de har ulike svar: er det lov å ta opp, er det lov å lagre, og er det lov å dele. Denne artikkelen tar dem i tur.
Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.
Spørsmål 1: er det lov å ta opp?
Straffeloven § 205 er bestemmelsen folk leter etter:
«Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i […]»
«Mellom andre» og «som han ikke selv deltar i» er de avgjørende formuleringene.
| Situasjon | Lovlig? |
|---|---|
| Du tar opp en samtale du deltar i | Ja |
| Du tar opp en telefonsamtale du er part i | Ja |
| Du tar opp et møte du sitter i | Ja |
| Du legger igjen telefonen i et rom for å ta opp andre | Nei, straffbart |
| Du tar opp naboens samtale gjennom veggen | Nei, straffbart |
| Du lar en kollega ta opp et møte du deltar i, men ikke hun | Nei for hennes del |
Skillet er altså ikke om de andre vet om opptaket. Det er om du selv er part i samtalen.
Spørsmål 2: er det lov å lagre?
Her endrer bildet seg, og det er dette folk overser.
Et lydopptak av andre mennesker er personopplysninger. Bruker du opptaket rent privat, gjelder ikke personvernforordningen: det finnes et unntak for rent personlige og familiære formål.
Men bruker du opptaket i arbeidssammenheng, faller det innenfor. Da må du kunne svare på:
- Behandlingsgrunnlag: hvorfor har du lov til å behandle disse opplysningene? Berettiget interesse er ofte grunnlaget for møtereferater, men den må veies mot de registrertes interesser
- Informasjon: de som er tatt opp har som utgangspunkt krav på å vite det
- Lagringstid: opptak skal ikke ligge lenger enn nødvendig for formålet
- Sikkerhet: hvor ligger filene, og hvem har tilgang
- Rettighetene til de registrerte: innsyn, retting, sletting
Inneholder opptaket helseopplysninger, fagforeningsmedlemskap eller andre særlige kategorier etter personvernforordningen artikkel 9, er kravene strengere. Et dialogmøte om sykefravær er et typisk eksempel.
Spørsmål 3: er det lov å dele?
Dette er en egen vurdering, og det er den viktigste setningen i artikkelen.
At opptaket var lovlig å gjøre, betyr ikke at det er lovlig å dele eller publisere. Å legge ut et opptak av en privat samtale kan krenke privatlivets fred, uavhengig av at selve opptaket var lovlig.
Praktisk regel: jo videre spredning, jo strengere vurdering. Å beholde et opptak selv er én ting. Å sende det til lederen din er noe annet. Å legge det på nett er noe helt tredje.
Åpent er nesten alltid bedre
Selv om skjult opptak er lovlig når du deltar selv, er det sjelden lurt. Se skjult lydopptak for den vurderingen i sin helhet.
Skjulte opptak oppdages ofte, og når de gjør det, er tillitsbruddet det folk husker, ikke innholdet. I arbeidsforhold kan et skjult opptak av kolleger i seg selv bli et personalproblem.
Det du oppnår med et skjult opptak, oppnår du nesten alltid med et åpent:
«Jeg vil gjerne ta opp dette møtet, så jeg slipper å sitte og skrive. Er det greit for alle?»
De aller fleste sier ja. Sier noen nei, har du fått en nyttig opplysning, og du kan be om referat i stedet.
Slik gjør du det ryddig
- Si fra ved møtestart, før opptaket begynner
- Be om samtykke fra alle til stede, ikke bare den som leder møtet
- Si hva opptaket skal brukes til: referat, og deretter slettes
- Noter samtykket i referatet eller protokollen
- Slett opptaket når formålet er oppfylt
- Ha kontroll på hvor filen ligger, særlig hvis den lastes opp et sted
Punkt 6 er verdt en tanke i personalsaker og helsesaker. Sayable Lokal transkriberer på din egen maskin, slik at lyden aldri forlater datamaskinen, og da forsvinner mesteparten av spørsmålene om overføring og lagring hos tredjepart.
Videre lesning
- Er det lov å ta opp møter i Norge?
- Skjult lydopptak: lovlig, men sjelden lurt
- Lydopptak på iPhone
- Innkalt til drøftelsesmøte: slik forbereder du deg
- Whisper og lokal transkribering
Oppsummert
Deltar du selv i samtalen, er opptaket lovlig og du trenger ikke samtykke. Bruker du det i jobbsammenheng, behandler du personopplysninger og har plikter etter personvernreglene. Og skal du dele det, er det en helt egen vurdering. Det praktiske rådet er likevel enkelt: spør først. Du får nesten alltid ja, og da har du ingen av problemene.
Ofte stilte spørsmål
Ja, hvis du selv deltar i samtalen. Straffeloven § 205 rammer den som uberettiget og med teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør opptak av kommunikasjon mellom andre. Deltar du selv, er samtalen ikke «mellom andre», og forbudet gjelder ikke.
Ja, hvis du er part i samtalen. Tar du opp en samtale mellom to andre uten å delta, er det straffbart etter straffeloven § 205, med bot eller fengsel inntil to år.
Å ta opp et møte eller en samtale du selv deltar i er lovlig. Men bruker du opptaket systematisk i arbeidssammenheng, behandler du personopplysninger, og da gjelder personvernreglene. Arbeidsgiver kan dessuten ha interne regler, og skjulte opptak av kolleger skaper tillitsbrudd selv når de er lovlige.
Det er en egen vurdering. At opptaket var lovlig å gjøre, betyr ikke at det er lovlig å dele. Publisering kan krenke privatlivets fred, og deling i arbeidssammenheng utløser krav etter personvernreglene.
Norsk rett har ingen absolutt regel som utelukker lovlig innhentede opptak som bevis, og opptak av samtaler man selv deltar i føres regelmessig i saker. Hvordan retten vurderer det avhenger av omstendighetene. Er dette aktuelt for deg, spør en advokat før du baserer deg på det.
