Guide

Referat fra medarbeidersamtale: mal og gode råd

Gratis mal for referat fra medarbeidersamtale, hva som bør med og hva som ikke hører hjemme der, og en ærlig vurdering av om samtalen bør tas opp.

En leder og en ansatt i en medarbeidersamtale i to lenestoler i et rolig hjørne

Et referat fra medarbeidersamtale har ett formål: å gjøre samtalen forpliktende. Uten referat blir medarbeidersamtalen en hyggelig prat som er glemt til neste år. Med referat blir den til konkrete mål, tiltak og oppfølgingspunkter begge parter kan følge hverandre opp på. Referatet er altså et verktøy for oppfølging, ikke et overvåkningsdokument, og det skal skrives deretter. Her får du en mal, råd om hva som bør med og hva som ikke hører hjemme der, og en ærlig vurdering av om samtalen bør tas opp.

Verdt å vite først: medarbeidersamtalen er ikke lovpålagt i Norge. Den er et verktøy for god ledelse og oppfølging, og nettopp derfor står dere fritt til å forme referatet slik at det tjener samtalen.

Mal for referat fra medarbeidersamtale (kopier og bruk)

REFERAT FRA MEDARBEIDERSAMTALE

Dato:         [dato]
Medarbeider:  [navn, stilling]
Leder:        [navn]
Forrige
samtale:      [dato]

1. TILBAKEBLIKK SIDEN SIST
   [Status på målene og tiltakene fra forrige samtale.
   Hva ble gjennomført, hva ble ikke, og hvorfor.]

2. TRIVSEL OG ARBEIDSMILJØ
   [Hovedpunkter om trivsel, arbeidsbelastning, samarbeid
   og hva som skal til for at hverdagen fungerer bedre.
   Noter det dere er enige om å ta tak i, ikke fortrolige
   detaljer.]

3. MÅL FOR KOMMENDE PERIODE
   - [Mål 1, så konkret at det kan følges opp]
   - [Mål 2]

4. UTVIKLINGSTILTAK
   - [F.eks. kurs, nye ansvarsområder, mentoring]

5. OPPFØLGINGSPUNKTER
   - [Punkt], ansvarlig: [navn], frist: [dato]
   - [Punkt], ansvarlig: [navn], frist: [dato]

Referatet er lest og godkjent av begge parter.

Sted/dato: [sted, dato]

_____________________     _____________________
[navn], leder             [navn], medarbeider

Neste samtale: [dato/periode]

Merk at oppfølgingspunktene har ansvarlig på begge sider av bordet. En medarbeidersamtale forplikter lederen minst like mye som medarbeideren, og referatet bør vise det.

Hva skal med, og hva skal ikke med?

Et godt referat fra medarbeidersamtalen er kort, konkret og til å kjenne seg igjen i for begge parter.

Dette bør med:

  • Status på forrige periodes mål, ærlig og uten pynt.
  • Mål og tiltak for neste periode, formulert så konkret at de kan sjekkes av.
  • Oppfølgingspunkter med ansvarlig og frist.
  • Hovedtrekk fra samtalen om trivsel og arbeidssituasjon, på det nivået begge er komfortable med.

Dette hører som hovedregel ikke hjemme i referatet:

  • Helseopplysninger. Forteller medarbeideren om sykdom, utbrenthet eller behandling, er det sensitive personopplysninger med et særskilt vern. Noter heller et nøytralt oppfølgingspunkt, for eksempel «justere arbeidsbelastning, følges opp i mars», uten diagnoser og detaljer.
  • Familieforhold og private belastninger. Samme prinsipp: konsekvensen for arbeidssituasjonen kan noteres nøytralt, bakgrunnen trenger ikke stå der.
  • Vurderinger av navngitte kolleger. Konflikter kan noteres som tema med oppfølging, ikke som karakteristikker av tredjepersoner som aldri får lest referatet.

Referatet lagres i personalmappen og kan bli lest av flere enn dere to over tid. Skriv derfor bare det som tåler det, og avklar gjerne på slutten av samtalen hva som skal stå der. Er dere i tvil om hva som kan lagres, spør HR eller personvernombudet. Dette er generell veiledning, ikke juridisk rådgivning.

Oppgaver og oppfølging

Det vanligste problemet med medarbeidersamtaler er ikke selve samtalen, men det som skjer etterpå: ingenting. Målene skrives ned, arkiveres og gjenoppdages først når neste samtale nærmer seg.

Motgiften er å behandle oppfølgingspunktene som ekte oppgaver, ikke som prosa. I Sayable kommer oppgaver ut av referatet som en avkrysningsliste der hver oppgave har en eier med navn: «Kari melder seg på UX-kurset innen 15. august», «Leder avklarer budsjett for konferanse innen 1. september». Da er det synlig hvem som skylder hva, og kvartalsvise minioppfølginger kan ta utgangspunkt i listen i stedet for i hukommelsen.

Uansett verktøy gjelder samme prinsipp som i alle gode referater: en oppgave uten navn og frist er et ønske. Mer om den håndverksmessige siden står i guiden med mal for møtereferat.

Bør man ta opp medarbeidersamtaler?

Siden Sayable er et opptaks- og referatverktøy, kunne du vente et ubetinget ja her. Svaret er mer nyansert, for medarbeidersamtalen er ikke et hvilket som helst møte.

Argumentene for opptak er reelle: lederen kan være helt til stede i samtalen i stedet for å notere, ingenting av det som faktisk ble sagt går tapt, og referatet blir mer presist enn hukommelsen. Med taleridentifikasjon er det tydelig hva som var medarbeiderens egne ord og hva som var lederens.

Argumentene mot veier ofte tyngre. Medarbeidersamtalen lever av trygghet. En mikrofon på bordet kan gjøre samtalen mer forsiktig, og da mister den verdien sin. I tillegg er maktforholdet skjevt: et «er det greit at jeg tar opp?» fra egen leder kan være vanskelig å si nei til, selv når man helst vil.

En nøktern huskeliste hvis dere vurderer opptak:

  1. Samtykke først, uten press. Spør i innkallingen, ikke i døråpningen, og gjør det enkelt å si nei. Reglene for opptak generelt står i guiden er det lov å ta opp møter i Norge.
  2. Slett opptaket når referatet er godkjent. Det er referatet som skal bevares, ikke lyden.
  3. Noen samtaler bør bare noteres for hånd. Handler samtalen om helse, konflikt eller andre sårbare tema, er penn og papir og et kort, avstemt referat det riktige verktøyet.

Der opptak derimot fungerer utmerket, er i de mer strukturerte samtalene i HR-hverdagen, som intervjuer og referansesamtaler. Den bruken er beskrevet på siden om Sayable for rekruttering. Skal du dokumentere et formelt møte med strengere krav, som et drøftingsmøte, finnes en egen guide om referat fra drøftingsmøte.

Videre lesning

Til slutt

Referatet er det som gjør medarbeidersamtalen til mer enn en årlig prat: kort, konkret, med mål og oppfølgingspunkter som har navn og frist på begge sider av bordet. Hold sensitive opplysninger ute, la medarbeideren godkjenne teksten, og vurder opptak bare når tryggheten er ivaretatt. Vil du prøve arbeidsflyten med automatiske referater og oppgavelister i de møtene der det passer, kan du teste Sayable gratis.

Ofte stilte spørsmål

Nei, medarbeidersamtalen er ikke lovpålagt i Norge. Arbeidsmiljøloven stiller generelle krav til oppfølging og medvirkning, men selve samtalen er et frivillig verktøy de fleste virksomheter velger å bruke, gjerne årlig eller halvårlig.

Vanligvis lederen, siden det er lederens ansvar å følge opp samtalen. Send alltid referatet til medarbeideren for gjennomlesing, slik at begge kjenner seg igjen i det som står der. Noen velger også å fylle det ut sammen på slutten av samtalen.

Helseopplysninger, opplysninger om familieforhold og andre sensitive tema som kommer opp i fortrolighet, hører som hovedregel ikke hjemme i referatet. Noter i stedet nøytrale oppfølgingspunkter, og avklar med medarbeideren hva som skal stå der.

Du kan lovlig ta opp samtaler du selv deltar i, men i en medarbeidersamtale bør opptak bare skje når begge parter ønsker det og har sagt ja på forhånd. Tryggheten i samtalen er viktigere enn et komplett referat.

Prøv Sayable gratis

Logg inn med e-post: ingen passord, ingen kredittkort. 14 dager gratis prøve.